Pennen er mektigere enn sverdet. Dette ordtaket har blitt kastet så ofte at det for de fleste av oss har blitt litt mer enn en klisje. Likevel kan utallige journalister og forfattere bevitne at det verden tar for gitt – handlingen med å uttrykke sine tanker på papir – kan koste en stor pris.

DNN – Desentralisert nyhetsnettverk – er en blockchain-oppstart drevet av desentralisering og samarbeid for å presentere upartiske faktiske nyheter. Før vi lærer hvordan DNNs blockchain-løsning kan garantere vår rett til pressefrihet, la oss undersøke hvorfor dette er mer relevant for oss enn vi vet.

Hva er ytringsfrihet og pressefrihet?

For å sikre at vi dekker hele nyansene av det du kanskje synes er et åpenbart svar, henvender jeg meg til en klassisk lærebokdefinisjon (i vårt tilfelle Wikipedia):

Ytringsfrihet er et prinsipp som støtter friheten til et individ eller et samfunn til å formulere sine meninger og ideer uten frykt for gjengjeldelse, sensur eller sanksjon. Uttrykket “ytringsfrihet” brukes noen ganger synonymt, men inkluderer enhver handling for å søke, motta og formidle informasjon eller ideer, uavhengig av hvilket medium som brukes.

Pressefrihet eller mediefrihet er prinsippet som kommuniserer og uttrykker gjennom forskjellige medier, inkludert trykte og elektroniske medier, spesielt publisert materiale, bør betraktes som en rett til å bli utøvd fritt. Slik frihet innebærer fravær av forstyrrelser fra en overoppnåelig stat; dens bevaring kan søkes gjennom konstitusjonell eller annen juridisk beskyttelse.

Høres riktig ut, ikke sant? Nå som du tenker på det, uansett, for hvor ofte trenger du å gjøre at? Tross alt, du dele disse rettighetene med landsmenn, i likhet med enkeltpersoner i de fleste land rundt om i verden. Husk det faktum at i noen land er det ikke en gang mulig å sitere Wikipedia. Disse eksemplene representerer ikke ”virkeligheten” i verden i dag: at vi er fri til å si som vi vil. Eller er vi det?

Den lange og svingete veien: En historieleksjon

Bare det faktum at vi er i stand å ta ytringsfrihet for gitt er vitnesbyrd om hvor langt vi har kommet. Troen på at vi har fulle rettigheter til å si hva vi vil si når vi vil si at det kan være en gammel, å dømme etter generasjonssyn. Men det har vært en tøff kamp å komme hit, med blodsutgytelser og historier som ville sette Game of Thrones-plottet til skamme.

I 399 f.Kr. var opprinnelig tanke straffet med døden, som grunnleggeren av vestlig filosofi fant ut. Sokrates ble stilt for retten for å “ødelegge” ungdommen i Athen, en forbrytelse som inkluderte å veilede dem til – oh, helligbruddet – spørre autoritet. Han kan ha forseglet sin dødsordre med denne, men hans henrettelse skjedde ikke før han forlot historien med en viktig prinsipiell holdning:

Hvis du tilbød å gi meg ut denne gangen på betingelse av at jeg ikke lenger skal si meg … Jeg burde si til dere: ‘Menn i Athen, jeg skal adlyde gudene snarere enn dere.’

Det ville ta mange hundre år for Hellas menneskelige offer i ytringsfrihetens navn å nå frittalende nordeuropeiske sinn. I 1516 risikerte den nederlandske humanisten og forskeren Desiderius Erasmus sin komfortable stilling som veileder for en prins da han lot sin overbevisning høres:

I en fri stat bør tungene også være frie.

Dette var selvfølgelig ikke nok for at den italienske wundermind Galileo Galilei kunne unnslippe å bli satt for retten av Kirken på grunn av “voldsom mistanke om kjetteri”, alt fordi han våget å foreslå at jorden dreide seg om solen! Galilei elsket tilfeldigvis livet litt mer enn hans vitenskapelige teorier, så han trakk sine tidligere uttalelser tilbake og hoppet over martyrdøden. Men historien hans gir oss en ganske dyster titt på livet før retten til å snakke ble en Ikke sant.

En universell menneskerettighet

I 1689 ga den engelske bill of rights rett til ytringsfrihet i parlamentet. Hvilke heldige politikere, som kan si sitt sinn! Resten av landet måtte vente til den franske revolusjonen, mer enn 100 år inn i fremtiden.

De Erklæring om menneskerettighetene og borgerne, skrevet i Frankrike i 1789, uttalte:

Fri kommunikasjon av ideer og meninger er en av de mest dyrebare av menneskets rettigheter. Enhver borger kan følgelig snakke, skrive og trykke med frihet, men skal være ansvarlig for slike misbruk av denne friheten som skal være definert i lov.

På den tiden gjorde den franske revolusjonen Frankrike til det vestlige demokratiets fødested. Å avskaffe konger og dronningers gudlignende krefter til fordel for folketes styre av folket ga til slutt opphav til USAs lov om rettigheter på prinsipper for slik frihet.

Hundrevis av år senere, 1984 Universal erklæring av menneskerettigheter – en grunnfjeldserklæring om hva vi mener at våre rettigheter som mennesker er – informerer oss:

Alle har rett til menings- og ytringsfrihet; denne retten inkluderer frihet til å ha meninger uten innblanding og til å søke, motta og formidle informasjon og ideer gjennom ethvert media og uavhengig av grenser.

Illusjonen du ikke visste at du levde under

Ytringsfrihet og pressefrihet er kritiske begreper, men liksom å puste, er det ikke noe vi setter pris på før vår evne til å gjøre det blir hemmet. Når vi vurderer en slik undertrykkelse, er vi raske til å relatere den til land som Kina, der mer enn 6 millioner nettsteder er blokkert under myndighetssanksjoner, inkludert Google og dets produkter Gmail og Google Maps, Facebook, YouTube og Wikipedia. Dette er et land – ingenting som vår – hvor til og med det gøy er omgjort til propaganda.

For de av oss som er statsborgere i demokratiske land, tror de fleste at mens dette er noe som skjer “på disse stedene,” vi er unntatt fra slike opprørende pålegg om vår rett til å fortelle verden hva vi tenker på eller bli utsatt for andres tanker.

Likevel, når vi er i ferd med å finne ut av det, lever vi under en falsk følelse av sikkerhet for at vår ytringsfrihet er så fri som vi antar å være. Sensur lever og har det bra, og det påvirker deg mer enn du vet.

Vårt land, våre regler

I Folkerepublikken Kina har folk ikke noe å si når det gjelder hvilke nettsteder de kan eller ikke får tilgang til. Den makten ligger hos regjeringen som utrolig nok, ikke føler dens forbud hemmer eller hindrer ytringsfriheten.

Tilsynelatende har “kinesiske borgere fullt ut ytringsfrihet på internett”, men likevel må man ta hensyn til at “[på] kinesisk territorium internett er under jurisdiksjonen for kinesisk suverenitet. Internetsuvereniteten til Kina bør respekteres og beskyttes. ” Tross alt, “[l] aws og regelverk forbyr klart spredning av informasjon som inneholder innhold som undergraver statsmakt, og undergraver nasjonal enhet [eller] krenker nasjonal ære og interesser.”

Undertrykkelsen av ytringsfriheten som Kina engasjerer seg i, har Nord-Korea tatt til det ytterste. I tillegg til sin liste over menneskerettighetsbrudd (som inkluderer hindring av bevegelsesfrihet og informasjonsfrihet), ytringsfrihet er en rettighet som er åpenlyst ikke universell:

Kritikk av regimet eller ledelsen i Nord-Korea, hvis rapportert, er nok til å få deg og din familie til å ‘forsvinne’ fra samfunnet og havne i en politisk fangeleir. Det sier seg selv at det ikke er noen gratis medier i landet. Den eneste oppfatningen som er tillatt å uttale seg i landet, er regimets.

Hvis dette høres utenomjordisk ut og ikke er en del av din daglige referanseramme, bør du vurdere dette: Global pressefrihet er på sitt laveste dette århundret, ifølge en studere av ytringsfrihetskampanjegruppe artikkel 19. Og det er ikke bare på grunn av “andre” land. Med mindre du er i et av svært få land som kan skryte av et gult resultatkort i henhold til grafikken nedenfor, er din lokale journalist ikke med frihet til å si og skrive det de tenker på.

Journalistisk ytringsfrihetBilde med tillatelse fra The Guardian

Tilfeldigvis, WikiLeaks’Grunnlegger og sjefredaktør Julian Assange henvendte seg til kryptovaluta etter at store betalingsleverandører blokkerte donasjoner til organisasjonen i et av de fremste eksemplene på undertrykkelse av pressefriheten i Vesten.

Vi har tidligere rapportert om hvordan å investere i Bitcoin ga WikiLeaks 50.000 prosent avkastning, og hvordan varslernettstedet til og med har gått så langt som legge til et nytt betalingsalternativ for kryptovaluta ved å adoptere CryptoKitties.

WikiLeaks, en ideell organisasjon med mottoet “Vi åpner regjeringer” er kanskje de beste eksempelet på sensur i en stort sett demokratisk verden. Nettstedet publiserer kontrollerte “hemmelig informasjon, nyhetslekkasjer og klassifiserte medier levert av anonyme kilder” og verter om 10 millioner dokumenter som har blitt publisert i løpet av de ti årene det eksisterte. Denne “til fordel for det bedre” har imidlertid resultert i at Assange er målrettet for arrestasjon av den amerikanske regjeringen.

Betalingsboikotter og muligheten for liv bak lås og lås er ikke det verste av det. Bare se på saken til nigeriansk journalist Isioma Daniel, hvis avisartikkel resulterte i en henvendelse om henrettelse, og mer enn 200 døde under et resulterende opprør. Det er også drapet på nederlandsk filmskaper Theo Van Gogh, som døde for sin rett til å uttrykke sine aktivistiske synspunkter i film. Eller det åpenbare drapet på 12 og skaden på 11 Charlie Hebdo journalister og tegnere.

Hvorfor disse frihetene er viktige

Hva har alt dette å gjøre med du, du spør?

Glem et øyeblikk, a 2014-funnet av Verdensbanken at land med mediafrie (ish) til å uttrykke seg har mindre risiko for voldelige politiske opprør.

Eller det faktum at det å vokse opp i et samfunn som fremmer ytringsfrihet viktig for barns utvikling:

… ytringsfrihet forbedrer barns fremgang i tillit og sosial bevissthet, gjør det mulig for mennesker å utvide sinnet og kunnskapen, samt støtte demokratibevegelse i samfunnet. Derfor er det avgjørende for folk å uttrykke hvilke meninger de har uten å bli forstyrret eller truet.

Og hvis du ikke er i Spania, så ser landet ut regresjon tilbake til mørketiden vil ikke påvirke deg.

Heller ikke universitetene “Ytringssoner” påvirker deg hvis du ikke er student som ønsker å utøve rettighetene sine utenfor disse angitte sonene.

Vurder i stedet, virkelige eksempler av mennesker som deg og meg som har funnet sin rett til å snakke sinnet blokkert av myndigheter som ikke burde ha Ikke sant å utøve slik makt.

Tross alt var det George Washington som sa:

Hvis ytringsfriheten blir tatt bort, så kan vi bli stumme og stille, som sauer til slakt.

I en verden der “frie” land kontrollerer ytringsfrihet, hvordan vil du vite hva du ikke vet?

Blockchain-svaret

Blockchain er langt fra evangelium, men teknologien er et viktig skritt mot å begrense mange av problemene vi for tiden står overfor som et samfunn – sensur er en av dem. Heldigvis er det et nytt barn på blokken som er dedikert til å bruke kraften i blockchain til å gjøre viktige endringer i hvordan vi gjør ting.

Vi har tidligere skrevet om løsningen Desentralisert nyhetsnettverk (DNN) tilbyr i kampen mot falske nyheter. Det er et reelt behov, med tanke på det faktum at studier viser falske nyheter reiser raskere enn sannheten. Men denne kraftige desentraliserte nyhetsplattformen tilbyr også fritenkere et såpekassestativ som er:

  1. fri fra agendaen-drevet ordtak fra en sentral myndighet (det betyr at du publiserer er opp til deg, hjulpet av DNNs rikdom av anmeldere)
  2. sensurbestandig (aka det som er lagret i blockchain forblir på blockchain, uavhengig av misfornøyde regjeringer, politiske, religiøse, kulturelle eller andre grupper – åh, og takket være tidsstempling er det ganske mye immun mot datamanipulering)
  3. der for livet … og så noen (for ikke bare er dette internett og hvert ord vi trykker ‘Enter’ på, blir foreviget, men DNNs fellesskapsadministrerte servere går den ekstra milen for å sikre at det skrevne ordet blir blekket på nettet for å beholde).

DNN: Nøkkelen til å forhindre at historien gjentar seg

Det er 2018. Vi burde ikke ha denne samtalen, du og jeg. Ikke når vi stadig forteller oss selv hvor frie vi er. Men å grubbe over den selvuttrykkelsesspeilingen vi lider under, er bare halvparten av kampen. Vi trenger løsninger.

DNN vil sannsynligvis ikke forhindre drap, arrestasjoner eller opptøyer. Blockchain kan ikke bekjempe menneskets natur når det er som verst. Men selskapet iverksetter en samtale mellom befolkningen som er lenge for sent, og den gir oss verktøyene til å stå opp og kjempe, selv når vi tror kampen ikke er vår. For det er det faktisk.

DNNs oppdrag lyder:

DNN vil fokusere utelukkende på faktiske og grundige perspektiver på aktuelle saker, samtidig som de belønner alle involverte parter.

Vårt oppdrag er å lage nyhetsinnhold som både gir leserne, og som representerer integriteten til forfatterne. Vi ønsker å bli det mest pålitelige og demokratiske nyhetsalternativet til vanlige medier.

Fortelle sannheten, bli sikret den fortsatte levetiden og få betalt for den … velkommen til morgendagens journalistikk.

Hvem er DNN for?

Det som skjer rundt om i verden påvirker oss alle. Når det er sagt, har bruk av DNN-plattformen markerte fordeler for en mengde nøkkelaktører:

Allmennheten

Jeg lister opp dette først fordi du vil bli forbauset over hvor ofte media setter publikum sist. Vi er alle lei av å stille spørsmål ved gyldigheten av det vi leser, og de av oss som vet (inkludert nå leserne av denne artikkelen) er dobbelt så syke av den fortsatte ignorering av ytringsfriheten. Så “ja, vær så snill” for en medieplattform som er fri for agendaer, skjevhet eller sensur.

Spesielt en som kan løfte deg fra bare en tilskuer til en meningsfull bidragsyter gjennom sine forfatter / anmelderkanaler. Og de vil til og med komme med forslag til forbedringer, noe som gjør deg til en bedre forfatter eller anmelder (eller begge deler) i prosessen.

Journalister

Tidligere har vi hørt om journalister som har tatt finansieringskilden fra dem. DNN sørger for at en journalist eller en innholdsskapers arbeid ikke bare ser lyset, men blir belønnet med DNN-tokens. Journalister selv er tross alt ment å kontrollere det de skriver. Ikke store skuddgutter med hjørnekontorer som får et klapp på ryggen for alt de utelate fra publikum.

Nyhetspresentanter

Å trekke fra vanlige medier gir nyhetspresentanter et begrenset omfang. Samtidig anses alternative medier for å være upålitelige til å tjene som kilde. DNN er derimot i stand til å gi kontrollerte nyheter og funksjoner. I tillegg blir programledere belønnet for å rapportere unøyaktigheter i artikkelen, samt foreslå emner som forfattere skal dekke.

Media-uttak

DNN kan ikke være en trussel, men kan ha nytte av et medieuttaks bunnlinje gjennom outsourcing av faktasjekk av eksterne artikler til DNNs gruppe av anmeldere. Dette kan spare ansatte eller tredjepartskostnader.

Blir involvert

Som plattformbruker har du muligheten til å registrere deg som forfatter, anmelder eller leser – og sømløst bevege deg mellom disse rollene som du ønsker. Du kan gjøre dette ved å besøke DNNs Alpha-plattform, som allerede er i drift.

Som investor, godkjenne deg selv for DNNs offentlige tokensalg, som startet 2. april 2018. Deres hvitt papir har mer informasjon, og deres Telegram-gruppen kjører support døgnet rundt.